Deprecated: Assigning the return value of new by reference is deprecated in /home/kentvegard/web/kentvegard.net/wp-includes/cache.php on line 99

Deprecated: Assigning the return value of new by reference is deprecated in /home/kentvegard/web/kentvegard.net/wp-includes/query.php on line 21

Deprecated: Assigning the return value of new by reference is deprecated in /home/kentvegard/web/kentvegard.net/wp-includes/theme.php on line 576

Deprecated: Function eregi() is deprecated in /home/kentvegard/web/kentvegard.net/wp-content/plugins/xe-flickr/xe-flickr.php on line 11
The Elder Scrolls - Ingen over … at |fatman|

 

December 2007
M T W T F S S
« Nov   Jan »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  


The Elder Scrolls - Ingen Over …


Deprecated: Function ereg() is deprecated in /home/kentvegard/web/kentvegard.net/wp-content/plugins/xe-flickr/xe-flickr.php on line 47

For en tid tilbake skrev jeg om romspill, en sjanger som sikker mange har skjønt at jeg er en stor fan av. Nå er det jo slik at det overhode ikke er den eneste sjangeren jeg liker. Jeg er også stor fan av rollespill, både på datamaskiner så vel som ordentlig rollespill. Og den rollespillserien som har imponert meg mest, til og med mer enn Ultima-serien, er The Elder Scrolls. De 4 spillene i denne serien har tross enkelte lyter, feil og mangler fascinert og trollbundet meg siden første dagen jeg spilte The Elder Scrolls: Arena.


The Elder Scrolls: Arena (1994)
Den gang da Det første spillet i serien. Et spill jeg mener jeg fikk hos min far etter at han hadde vært en tur i USA. Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt så store problemer med et spill (det vil egentlig si jeg har hatt mer problemer med det neste spillet i serien, men det var pga feil, ikke pga vanskelighetsgrad). Jeg slet som en gal i den første hulen man begynner i, jeg mener seriøst at jeg forsøkte å komme ut av den plassen minst et snes ganger før jeg endelig klarte det. Det var først da spillet virkelig viste sin storhet. Himmel og hav! Det var på den tiden det største rollespillet jeg hadde sett. Det eneste spillet som kan konkurrere når det kommer til størrelse må være Elite II: Final Frontier og selvfølgelig det neste spillet i serien; The Elder Scrolls II: Daggerfall.

Når man først var kommet ut av den første hulen gikk egentlig spillet rimelig raskt framover, historien glad framover, områder ble utforsket og et par måneder senere var man ferdig. Og man begynte på nytt igjen. Dette var jo tross alt det beste spillet som var kommet i denne sjangeren og det fortjente jo virkelig å bli spilt et par ganger til, minst!

The Elder Scrolls II: Daggerfall (1996)

daggerfall.jpgDette spillet ble kjent for sin enorme størrelse og, dessverre, for sine ufattelig mange feil. Jeg tror jeg klarer å stå for uttalelsen at dette spillet hadde flere bugs enn Windows 95. Det føltes i det minste slik når jeg holdt på å spille det. Heldigvis fant jeg en patch som hjalp mot mange av disse feilene, men dog ikke alle, ikke i nærheten av alle, men det gjorde spillet lettere å spille, man slapp jo unna minst 50 % av restartene man var vant til.
Jeg nevnte tidligere størrelsen på spillet, og spillet er stort, vannvittig stort. Nesten uvirkelig stort, og reisen rundt i verden tar tid, lang, lang tid, men det var vel noe av sjarmen med hele spillet. Jeg elsker spill som er av et åpent design, ala Elite, spill hvis eneste oppgave ikke er å drive spilleren fra videosnutt til videosnutt, spill som lar spilleren velge hva han ønsker og dette klarer The Elder Scrolls: Daggerfall, og forøvrig de andre spillene i serien. Det er dette som skaper for meg en komplett spillfølelse. Jeg har faktisk klart dette spillet også, men jeg tror jeg brukte omtrent et halvt år. Dog ikke med aktiv spilling hver dag, men uansett 6 måneder brukt jeg, og jeg kan si det med det samme, jeg gjør det overhode ikke igjen.

Som et aldri så lite post script kan jeg jo legge til at det var godt å rette opp feilen man gjorde i dette spillet; Man tok jo livet av King of Worms i The Elder Scrolls: Oblivion …
The Elder Scrolls III: Morrowind (2002)

morrowind.jpgSpillet kan beskrives med et ord: Kos. For det er det man gjør når man spiller spillet, man koser seg, og jeg må understreke at jeg virkelig koset meg. Hovedhistorien, som man overhode ikke trenger å følge, er av episke proporsjoner; ta knekken på en ond “gud” som forsøker å korruptere folket i regionen Morrowind. Som jeg nevnte trenger man ikke nødvendigvis å fullføre denne historien, man kan bli medlem av de fleste laug, bli medlem av et av de 3 store politiske husene i regionen. Utforskning av det enorme landet står sentralt, og reise det må man, mye, veldig mye. Heldigvis finnes det mulig å ta båt, bruke den lokale flytrafikken(!), teleportering og man kan jo alltids bruke føttene da gjerne med et par sko som gjør det hele litt lettere.
To ekspansjonspakker ble også sluppet til dette forrykende gode spillet. The Elder Scrolls III: Tribunal var den første og The Elder Scrolls III: Bloodmoon den siste. Begge disse ekspansjonspakkene og hovedspillet var å finne GOTY-pakken. Forøvrig den pakken som jeg har, så for meg er innholdet for disse blandet inn i selve spillet, og jeg viste aldri hvilken utvidelse jeg holdt på med. Noe som egentlig er veldig positivt, det var på mange måter en perfekt sammensmelting av utvidelsene og hovedspillet.
The Elder Scrolls IV: Oblivion (2006)
oblivion.jpg

Nå synes jeg personlig The Elder Scrolls IV: Oblivion er litt for lett(!), nå er det heldigvis kommet en utvidelse som skal gi mer utfordring. Spillet er i likhet med de forrige spillene i serien veldig fri i formen. Området man skal utforske er digert, det finnes mange nok quests til å holde deg underholdt i flere måneder. Historien som blir spunnet er god, bihistoriene er ikke så ille de heller. Grafikken er fantastisk, lydsporet og lydene generelt er veldig gode. Jeg elsker dette spillet, noe som kanskje ikke kommer som en overraskelse, men det er noe som mangler! Eller er jeg i ferd med å bli lei slike spill? Selv om jeg kan begrave meg flere timer framfor TV-en og la Playstation 3-maskinen virkelig få kjørt seg så er det noe som mangler på en fullkommen opplevelse …

Kanskje jeg bare søker etter noe nytt, noe som virkelig skal få meg hektet, jeg har jo som nevnt et vilt håp om at Elite IV skal kunne klare det, dersom det noen gang blir sluppet.


2 Responses to “The Elder Scrolls - Ingen Over …”

  1. 1 Hjallis

    Må si at oblivion rocke hardt, like det spelle veldig godt….:D

    Godt nytt år :)

  2. 2 Kent Vegard

    Det er nok det beste spillet i serien, men jeg savner mange elementer fra Morrowind, men som sagt er nok det beste spillet i sjangeren. Jeg har dog ufattelig lyst til å se en remake av Ultima Underworld I & II, nå har jeg ikke spilt de spillene på mange år, men jeg har vage minner om at jeg likte de veldig, veldig godt.

Leave a Reply